Du er her:
- Hovedside >
- Næringspolitikk >
- Konsesjonspolitikk
Konsesjonspolitikk
En av OLFs hovedoppgaver er å sikre kontinuerlig og forutsigbar tilgang til prospektive letearealer. Dette er nødvendig for å oppnå en langsiktig utvikling av norsk kontinentalsokkel. Det er også sentralt å videreutvikle en konsesjonspolitikk som sørger for attraktive muligheter i både modne og nye områder. Hyppigheten og omfanget av konsesjonsrunder og TFOer bør holdes på et optimalt nivå.
KonsesjonspolitikkArealtilgangDet er store verdiskapingsmuligheter på norsk sokkel i lang tid fremover. Oljedirektoratet anslår at norsk sokkels totale ressurser er på 13 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter, Sm3 o.e. Av disse har vi produsert ca 1/3. Vi har funnet, men ikke produsert ca 1/3. Den siste tredjedelen har vi ikke funnet ennå. Samtidig er trenden på norsk sokkel at det letes for lite, det gjøres for få funn og de funnene som gjøres er for små i forhold til de store elefantene i norsk petroleumshistorie. | |
KonsesjonssystemetKonsesjonssystemet regulerer norsk petroleumsvirksomhet og er hjemlet i Petroleumsloven. Det er staten ved Olje- og energidepartementet som tildeler undersøkelses- eller utvinningstillatelser. Undersøkelsestillatelse er ikke-eksklusiv og gir ikke adgang til å bore. Utvinningstillatelse gis for et avgrenset område, ca 500 km2. Den tildeles selskaper som har søkt etter utlysning, enten av såkalte umodne arealer i en utlysningsrunde, eller ved kunngjøring av et forhåndsdefinert modent område (TFO). | |
Lange tidshorisonterDet er lengre tidshorisont i olje- og gassvirksomheten enn de fleste er klar over. Det er ikke uvanlig at det tar 10-15 år fra man begynnes prosessen med å åpne et sokkelområde for aktivitet, til produksjon og drift kan finne sted. Noen ganger tar det ennå lenger tid, avhengig av den teknologiske utfordringen. Det er viktig å ha disse tidshorisontene klart for seg i diskusjonen om behovet for å åpne nye områder for leteaktivitet. |



English version

