Helikoptersikkerhet på norsk sokkel

Helicopter Safety Study (1) omfattet perioden 1966-90 og ble rapportert i november 1990.  Initiativtakere og oppdragsgivere var A/S Norske Shell og Statoil. En av hovedkonklusjonene var at det største potensialet for forbedring av sikkerheten i de neste 10 – 15 årene lå på det tekniske planet, bl.a. gjennom innføring av det tekniske overvåkingssystemet HUMS (Health and Usage Monitoring System).   
Helicopter Safety Study 2 (HSS-2) omfattet perioden 1990-98 og ble rapportert i desember 1999.  Initiativet ble fortsatt tatt av Shell og Statoil, men denne gangen bidro også BP Amoco, Elf Petroleum Norge AS, Norsk Hydro ASA, Phillips Petroleum Company Norway, Saga Petroleum ASA og Luftfartstilsynet med finansieringen.  Her ble det konkludert med at til tross for en betydelig reduksjon av risikoen, målt i antall ulykker, var det fortsatt et betydelig forbedringspotensiale.

Den første studien viste at ulykkesrisikoen den første perioden tilsvarte 4,1 omkomne per million personflytimer. Den andre studien (HSS-2) viste at risikoen i perioden 1990-1998/99 var redusert til 2,3 omkomne per million personflytimer.

Norsk offentlig utredninger
Blant annet på grunnlag av rapporten fra HSS-2, oppnevnte Samferdselsdepartementet i juli 2000 et eget Utvalg for vurdering av helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel.  Utvalget ble ledet av Tor Ulleberg.  Mandatet var å vurdere organiseringen av det offentliges engasjement på området.  Resultatet av utvalgets arbeid ble rapportert i juni 2001 i form av en offentlig utredning (NOU 2001: 21 Helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel. Delutredning nr. 1: Organiseringen av det offentliges engasjement.  En måned senere oppnevnte departementet et nytt utvalg under samme ledelse.  Mandatet var denne gang (sitat:) ”å foreslå konkrete og realistiske flysikkerhetsmål, vurdere om dagens flysikkerhetsnivå er akseptabelt i forhold til nevnte mål, samt vurdere behovet for konkrete tiltak for å fremme flysikkerheten.”  Arbeidet ble rapportert i september 2002 i form av en ny utredning (NOU 2002: 17 Helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel. Delutredning nr. 2:Utviklingstrekk, målsettinger, risikopåvirkende faktorer og prioriterte tiltak.

De to utredningene kom med en rekke tilrådninger.  Blant annet anbefalte de opprettet et Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF).  Tilrådningen ble tatt til følge av luftfartsdirektøren, som etablerte forumet i juni 2003 med følgende mandat:
"Samarbeidsforumet skal arbeide for en vesentlig forbedring av helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel. Den totale sannsynligheten for å omkomme ved helikopterflyging skal minst halveres i neste tiårsperiode, sammenlignet med perioden 1990-2000
Samarbeidsforumet skal være en pådriver i forhold til ansvarlige myndigheter og aktører, slik at anbefalte tilrådninger i delutredningene 1 og 2, NOU 2001:21 og NOU 2002:17, Helikopter-sikkerheten på norsk kontinentalsokkel søkes gjennomført. Forumet vil også kunne ta opp problemstillinger som har betydning for helikoptersikkerheten og følge opp med forslag til konkrete tiltak."
Samarbeidsforumet har siden opprettelsen avholdt en rekke møter i plenum og i nedsatte arbeidsgrupper.  Status per november 2007 er at sju av tilrådningene i NOU’ene er lukket, og for flere andre gjenstår kun mindre avklaringer før lukking kan besluttes.

Gunstig ulykkesstatistikk
Ulykkesstatistikken har vist en meget gunstig utvikling, og det har ikke skjedd dødsulykker i forbindelse med helikoptertransporten av personell offshore hittil i tiårsperioden 2000 – 2010. SF hevder at hovedmålsettingen i NOU 2002: 17 om minst en halvering av den totale sannsynligheten for å omkomme ved helikoptertransport derfor synes å ligge innen rekkevidde, men påpeker samtidig at en enkelt fatal ulykke raskt kan endre på dette.  

Videre konstaterer SF i sin statusrapport at fire av de fem delmålsettingene i NOU 2002: 17 må kunne sies å være oppfylt hittil.  SF advarer imidlertid mot at dette blir en sovepute, og anbefaler at den positive utviklingen heller bør spore til fortsatt innsats.  

I 2002 uttalte NOU-utvalget følgende:
"Utvalget legger til grunn at det foretas en samlet vurdering vedrørende oppfyllelse av hovemålsettingen ved utløp av tiårsperioden, dvs. ca. i 2010." (NOU 2002: 17 s. 33)

Slik sett, kan en si at det blir en viss overlapp med Samarbeidsforumets oppgaver og enkelte aktiviteter i en ny helikopterstudie.  Dette ser vi imidlertid bare som en fordel.  På viktige punkter vil HSS-3-prosjektet ha andre målsettinger, angrepsmåter og tidsaspekter enn SF.  Videre vil rapporten fra HSS-3 på flere områder kunne inngå som en nyttig del av underlaget for SFs offisielle rapport i 2010. HSS-3-prosjektet vil være uavhengig av SF, men selvsagt sørge for å koordinere sitt arbeide med det som utføres av SF.