Utvikle mennesker - skape verdier

Rekruttering, kamp om talentene, samspill mellom næringliv, forskninginstitusjonene og myndighetene - og det offentliges ansvar som økonomisk støttespiller gikk som en rød tråd gjennom Innovasjonskonferansen på Telenor Expo. Konferansen ble arrangert av OLF, Norsk Industri og Abelia.

Risikoøvelse
– Innovasjon er en ressurskrevende risikoøvelse som staten selvsagt må gi sine bidrag til, sa Hydro-direktør Eivind Reiten. I sitt innlegg viste han til det kompliserte samspillet mellom marked, kapital, teknologi og kompetanse som ligger bak innovative teknologisprang.
– Utfordringene er enorme og konkurransen er ikke mindre enn formidabel. Vi må likevel skape en utålmodig vilje til å satse, holde utviklingstempoet og skape balanse mellom gode ideer  og markedslansering på riktig tid, sa Reiten.
– Vi lever av innovasjon, sa Jon Fredrik Baksaas i Telenor, et selskap som brukte 1,5 milliarder kroner i sin totale innovasjonssatsing i 2007. Baksaas redegjorde også for teleselskapets omfattende program for å inspirere egne ansatte til å komme med ideer og forslag til tjenesteutvikling.
– Kompetansen sitter i menneskene. I 2007 fikk vi inn over 400 bidrag, i år ligger vi an til 2.300 innsendte ideer. Og disse kommer fra hele verden. Ikke all innovasjon skjer i Norge, sa han. 

Ikke big bang
– Sterk human kapital er vesentlig i innovasjonsprosessen, sa Orklas konserndirektør Hilde Myrberg, som også trakk fram organisasjonskapital og finansielle muskler som forutsetninger for den krevende produkt- og teknologiutviklingen. Vi ser ikke på innovasjon som et noe «big bang», her er det snakk om systematiske prosesser, utvikling av konsepter, arbeidsprosesser, glød og engasjement blant våre ansatte, sa Myrberg.
– Mesteparten av innovasjonen i Orkla skjer i egen bedrift, men mye foregår også i samarbeid med universtieter og forskningsinsitusjoner. Her er det viktig at forskningssentrene er mer fleksible når det gjelder hemmelighold og rettigheter til intellektuell eiendom (IP) for å muliggjøre kommersialisering av norske innovasjoner samtidig som universitetene beholder verdien av sitt arbeid, sa Myrberg. Hun understreket også viktigheten av at myndighetene og næringslivet i fellesskap må bidra til å utvikle en innovasjonskultur, blant annet gjennom å stille kvalitetskrav til utdanningssektoren. 

– Politikk er å ville
Mange av innleggene på Innovasjonskonferansen inneholdt refs til myndighetene for manglende tilskuddsordninger og manglende FoU-løft i forslaget til statsbudsjett for 2009.
– Vi må skape debatt og sette forskningen inn i en verdiskapingssammenheng, ikke minst som grunnlag for framtidig velferd, sa stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H). I sitt ti-minuttersinnlegg etterlyste Odd Einar Dørum (V) politisk konsekvens i bevilgningene. Han så også for seg et FoU-løft gjennom bedre samspill næringslivet og myndighetene, rausere såkornkapital, især en sterkere vilje fra myndighetenes side til å satse på lønnsom FoU.
– Politikk er å ville, og motkonjunkturpolitikk, som vi trenger i dag, handler nettopp om forskning og innovasjon, sa han.

To stortingsmeldinger
To stortingsmeldinger er under arbeid. Begge fikk bred omtale på konferansen. Næringsminister Sylvia Brustad tok forsamlingen gjennom hovedpunktene i Innovasjonsmeldingen som er ventet før jul.
– Regjeringen tar utfordringene på alvor og gir høy prioritet til det å fremme kunnskapsstyrking i næringslivet. Dette er avgjørende for at Norge skal utvikles til et av verdens mest innovative og nyskapende land. Innovasjonsmeldingen vil vise den sentrale plassen regjeringen gir kunnskapsforvaltningen i næringspolitikken, sa Brustad. Hun nevnte en rekke eksempler på aktivt samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å stimulere til innovative prosesser, legge grunnlag for endringsvilje, samspill med forskningsinstitusjonene, ikke minst berede grunnen for entreprenørskap, hvor også flere kvinner får sjansen.

Forskningen i framgang
Forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland gikk i rette med OECDs beskrivelse av Norge som lite nyskapende, statens solide økonomi tatt i betraktning.
– Norsk forskning er i framgang. Vi gjør det bra og har blant annet god uttelling i EUs forskningsprogrammer, sa Aasland, som også viste til gode resultater innen næringsrettet forskning.
Aasland var opptatt av å bygge på den norske modellen gjennom et bredt samarbeid mellom næringslivet, akademia og myndighetene. Hun inviterte til innspill til den kommende Forskningsmeldingen på nettadressen Forskningsmeldingen09@kd.dep.no
– Innovasjon drives av mennesker, og jo flere stemmer som høres, jo bedre innovasjon, sa hun.

 
Last ned presentasjonene fra konferansen ved å klikke på bildene: