Du er her:
- Hovedside >
- HMS og drift >
- Aktuelt >
- Risikoen for helikopterulykker på norsk sokkel er redusert
HMS og drift07.04.2010 09:05
Risikoen for helikopterulykker på norsk sokkel er redusert
De siste 10 årene har ingen omkommet i helikopterulykker i forbindelse med transport til og fra norsk sokkel. En omfattende studie viser at risikoen forbundet med helikoptertrafikk har gått ned den siste tiårsperioden. Studien forventer også en ytterligere risikoreduksjon de neste ti årene.
Hvert år de siste ti årene er rundt 700 000 passasjerer fraktet i helikopter i forbindelse mer arbeid på norsk sokkel. For olje- og gassnæringen er det maktpåliggende at helikoptertrafikken foregår så trygt som overhodet mulig.
Helikoptersikkerhetsstudie 3 bekrefter at sikkerhetsarbeidet bærer frukter. De siste ti årene er risikoen forbundet med helikoptertransport på norsk sokkel redusert med 16 prosent.
— For oss er det tilfredsstillende å se at vi har klart å redusere risikoen. Samtidig minner studien oss på at vi aldri kan slappe av i sikkerhetsarbeidet. Rapporten kommer med flere anbefalinger på hvordan vi ytterligere kan redusere risikoen, sier Sverre Austrheim, fra ConocoPhillips og leder av styringsgruppen for Helikoptersikkerhetsstudie 3.
Langsiktig trend
Helikoptersikkerhetsstudie 3 (HSS3) er den tredje store studien rundt helikoptertransport på norsk sokkel. De to foregående tar for seg perioden fra oljevirksomheten startet på norsk sokkel på midten av 60-tallet til 1999. HSS3 tar for seg årene 1999 — 2009. Forskningsstiftelsen SINTEF har utarbeidet alle rapportene.
Den gjennomgående trenden for alle årene er at risikoen med helikoptertransport hele tiden har blitt redusert. Rapporten viser også at risikoen med helikoptertransport på norsk sokkel er betydelig lavere enn på britisk sokkel.
Forventer ytterligere reduksjon
I HSS3 har SINTEF også sett på hva som skal til for ytterligere å redusere risikoen ved helikoptertransport. Om de foreslåtte tiltakene blir gjennomført, forventer forskerne en risikoreduksjon på 23 prosent de neste ti årene.
– At vi ser en reduksjon i risikoen fra 1999 – 2010 skyldes at næringen har arbeidet målrettet med å følge anbefalingene fra den forrige helikoptersikkerhetsstudien. Nå vil vi sette oss inn i HSS3 for å se hvordan vi best mulig kan følge opp anbefalingene forskerne kommer med denne gangen, sier Sverre Austerheim.
Helikoptersikkerhetsstudie 3 er finansiert av A/S Norske Shell, BP Norway (BP), ConocoPhillips Norge (CoP), Eni Norge, GDF SUEZ E&P Norge AS, Luftfartstilsynet (LT), Marathon, Nexen Exploration Norge AS, Statoil og Total E&P Norge AS.
Arbeidet er organisert gjennom OLF.
Fagforbundene SAFE og IndustriEnergi har deltatt i styringsgruppen.
Pressekontakt:
Kjetil Hjertvik, Informasjonssjef OLF, telefon 922 37 069
Kort om rapporten og anbefalinger
Last ned vedleggsrapporten her
Presentasjonen SINTEF holdt da rapporten ble lagt fram kan ses her:
personelltransport med helikopter til, fra og mellom faste og flyttbare olje- og gassinnretninger på den norske kontinentalsokkelen. Prosjektet er en oppfølger av de to foregående helikopterstudiene Helicopter Safety Study (HSS-1) og Helicopter Safety Study 2 (HSS-2). Hovedrapporten beskriver en metodikk for kvantifisering av risikoen, utviklingstrekk for periodene 1999–2009 og 2010–2019, samt statistiske/historiske data og estimater for risikonivå. Dessuten gis det en beskrivelse av hvordan et utvalg av passasjerer opplever risikoen ved å bli transportert i helikopter, og det gis forslag til hvordan sikkerheten kan følges opp ved hjelp av reaktive og proaktive indikatorer.
Til slutt gis det anbefalinger i form av en rekke forslag til tiltak for hvordan sikkerheten kan forbedres eller i det minste opprettholdes.
Hovedkonklusjonene i Helikoptersikkerhetsstudie 3 er som følger:
1. I perioden 1999–2009 har det på norsk sokkel vært én helikopterulykke og ingen omkomne.
Dette representerer en betydelig nedgang fra forrige periode (1990–1998), da det var 2,3 omkomne per million personflytimer. Ser vi på hele 20-årsperioden 1990–2009, har det vært 5
ulykker med til sammen 12 omkomne. Dette tilsvarer 0,9 omkomne per million personflytimer og en ulykkesrate på 0,4 ulykker per million personflytimer.
2. Risikoreduksjonen på norsk sokkel mellom periodene 1990–1998 og 1999–2009 er estimert til 6 %, basert på ekspertvurderinger. De viktigste faktorene som har bidradd til dette resultatet er som følger:
- Innfasing av nye helikoptertyper og implementering av siste generasjon utprøvd helikopterteknologi
- Forbedring i bruk av systemer for vibrasjonsovervåking i helikoptrene (Health and Usage
- Monitoring System (HUMS) / Vibration Health Monitoring (VHM))
- Økt pilotkompetanse gjennom tilleggskrav til kompetanse, erfaring og simulatortrening ved kontinentalsokkelflyging
- Bedre operative prosedyrer for flygningene
- Forbedring av helidekkkonstruksjon og -operasjon gjennom myndighetskrav og aktiv bruk av OLFs helidekkmanual og anbefalte retningslinjer
- Bedre redningssikkerhet (forbedret nødpeileutstyr, støtabsorpsjon og redningsdrakter, flere redningshelikoptre)
- Introduksjon av sikkerhetsstyringssystem (Safety Management System (SMS))
- Etableringen av Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF). Forumet har bidradd til å forsterke samarbeidet mellom aktørene og til å følge opp anbefalingene i NOU 2001: 21 og NOU 2002: 17.
3. I neste periode (2010–2019) estimeres risikoreduksjonen til 23 % i forhold til perioden 1999– 2009. Det forventes at følgende allerede planlagte forbedringer vil bidra mest til økt sikkerhet:
- Fortsatt innfasing av ny(e) helikoptertype(r) og implementering av siste generasjon utprøvd helikopterteknologi
- Økt teknisk og operativ erfaring med de nye helikoptertypene, særlig Sikorsky S-92 og Eurocopter EC225
- Videreutvikling, oppgradering og økt bruk av HUMS/VHM
- Videreutvikling og økt bruk av FDM og SMS
- Innføring av Performance Class 2 enhanced (PC2e)
- Økning av sikkerhetsstandarden på helidekk (prosedyrer, størrelse, lys, merking, måling av helidekkbevegelser, værrapportering, bedre bilde av turbulensforhold)
- Utbedret flyværtjeneste.
English version

